Mennesket og stjernene

Mennesket og stjernene

Mennesket Hva vil dere meg?

Stjernene Vi lyser forundring på veien du går.

Mennesket Men lyset er frost! Jeg fryser av angst jeg ikke forstår.

Stjernene Din angst er din lengsel.

Mennesket La gløden av denne min lengsel bli mindre: Gid stjernene sluttet å tindre!

Stjernene Et liv uten stjerner er døden.

Mennesket Sitt jordmål har menneskehjernen. På jordhavet tok jeg min tørn.

Stjernene …men styrte ditt skip efter stjernen som er i Den lille bjørn.

Mennesket Hvor fjern er en melkevei! Hvor langveisfra lyser en sol!

Stjernene Og dog er vi nærmere deg enn ditt leie, ditt bord, din stol.

Mennesket Hva vet jeg om stjernenes språk? Hva kan mine forskninger nytte når intet kan tydes?

Stjernene Og dog er mennesket født for å lytte.

Mennesket Jeg lytter til jordiske røster: Jeg selv og min slekt er jord.

Stjernene Hver sol er din større søster, og du er vår lille bror.

Mennesket For høyt står Pleiadene over! For fjerne er Jakthundens tåker!

Stjernene Vi er i din drøm når du sover. Vi er i ditt håp når du våker.

Mennesket Ha er så min drøm?

Stjernene Sannferdig er alt hva du hemmelig vet.

Mennesket Hva er så mitt håp?

Stjernene Å bli verdig din egen udødelighet.

André Bjerke

Reklamer

About en som tenkte sine egne tanker

Tenker tanker i tankerommet...

Posted on 9. august 2018, in Tenk på det!. Bookmark the permalink. Kommentarer er skrudd av for Mennesket og stjernene.

Kommentarer er stengt.