Oslo, hvor kald du er i mai!

Oslo, hvor kald du er i mai!

Jeg er i ferd med å gå under
Mitt hat har gjort meg blind
Skamfull vil jeg bite av min tunge
Og druknes i mitt blod
Det er best jeg forblir stum

Jeg har brukt opp all min tid
Men det er så mye jeg vil si
Som jeg aldri våget si
Vil du gå med meg tilbake
til der vi gikk oss vill..?

Å Oslo, hvor kald du er i mai
Vil du ikke ha meg her
Vil du ikke ha meg nær
Å Oslo, jeg strekker deg min blødende hånd
Vil du ikke ha meg her?

Vandrer rastløs uten mening
Nedover mot Mor Go’hjertas vei
Å hvor god er du ikke mor …
Og stanser utenfor nummer to
Vil du gå med meg tilbake
til der vi gikk oss vill

Min nese mot din vindusrute
gjennom glasset er du min
jeg har forsøkte å bryte med deg
Men alt er ren matematikk
du er tyngdekraft
det er ren logikk

Det rimer på din vindusrute
Min pust har blitt til is
Jeg skriver;
Vær snill og slipp meg inn

Vidar Lauritsen

Reklamer

About en som tenkte sine egne tanker

Tenker tanker i tankerommet...

Posted on 8. mai 2019, in Tenk på det!. Bookmark the permalink. Kommentarer er skrudd av for Oslo, hvor kald du er i mai!.

Kommentarer er stengt.