Juletre

Med nålene som et teppe rundt foten
Og ribbet for kuler og hjerter og stas.
Jeg tenker på den gang jeg sto trygt på roten
Langt borte fra stressing og julemas.

På et par korte uker har jeg levd et helt liv.
Vært midtpunkt og kilde til glede.
Jeg ble funnet av mannen med øks og hans viv
Og utsatt for øksens vrede.

Skilt fra min rot, men med kunstig protese
Som klemmer og risper i barken
Sto jeg og strålte mens husfaren leste
Om engler og hyrder på marken.

Mine grener skjermet for haugen av pakker
Lagt rundt min fot av husets mor
Før de havnet i hender på barna som takker
Mens de river i hyssing, papir og snor.

Så er det som om jeg har gjort min plikt
Når alt av pakker er borte og vekk.
Har no`n fremtid, og fryd blir til skrekk.

Så nå står jeg her da, ribbet og trist
Og tenker på hvordan livet ble.
Det gikk som det går med oss alle til sist
Som får æren som juletre!

Bjørn Fresti