Kulde

Kong vinter har grepet meg med sin kalde hånd,
Den har brutalt fjernet sommerens bånd.
Den har lagt sin frostrøyk over li og fjell,
Men det pulserende livet fortsetter lell.

Ut av menneskets munn ser jeg den varme damp,
Der de fortsetter livet og eksistensens harde kamp.
Borte er fuglenes glade sang,
mon tro om vinteren blir lang.

Men håld fast på troen at bak de harde kulde,
Kommer en ny vår, hvor liene igjen av blomster er fulle.
Da skal vi igjen pakke ut kroppen vår,
Å juble der i solen vi står.

Ukjent