Villfjellet

På en klippe, høyt oppe i villfjellet, sto hun,
vinden kjærtegnet henne nådeløst i viltre kast.

Gjennom årenes løp ble hun vridd og snodd av
de ville kastene, det fantes ingen ly.

Huden ble bark, tykkere og sterkere, og hun
vendte seg mot vinden.

Men langt der inne sildret det av liv, og i
trekronen søkte vindsangerne ly mot stormen.

Det kvitrer i meg, smilte hun

Unni Damslora