Knuste drømmer

Hun sitter i glasshus, med krystallklare tanker
Visjoner om lykke, en drøm falt i grus
Å slipe diamanten til livets smykke,
Tar tid, og hun trenger den hjelpen hun får

Hun kjemper en kamp mellom fortid og fremtid
Der fortiden preger den fremtid hun får
Et glasshus med sprekker og skjøre vegger
Drømmen om lykke er nå blitt knust.

Marit Irene Jensen