Tiden er en fiende

Tiden er en fiende, og natten er en venn
Månen gir meg roen som skal til i travelt hjem.
Stjernene på himmelen de lyser opp min vei
Når jeg i nattemørket rusler sakte hjem til deg.

Når morgendagen lysner og vi skal ta fatt på ny
Er der mange små og store hinder som vi må forbi
Vi prøver og ta tak i det som hindrer våre mål
Og det som ikke viktig er kan brennes på et bål.

Men pass på sånn at bålet ikke blir for stort for deg
Og brenner opp noe viktig du har bruk for på din vei
Når flammene har visket ut de minnene som var
Er morgen dagens blanke ark det eneste du har.

Marit Irene Jensen