Overgivelsen

som en feilfarget ettervekst
nærmer jeg meg,
som et lite blaff av noe

jeg er der, du aner det bare ikke
av materialtretthet, min strekkfasthet
har luntet av gårde på bøyde benfrie
haser, uten fremdrift i skrittene

fløyel har erstattet kinnet, kinnet som
en gang vendte om bak et hardt ansikt,
ansiktet som sov med blikket ut
mot tilværelsens fribord
Jeg overgir meg

Helge Berseth