tankerommet

det er solgudens magi som gjør det. Det er som om jeg er dypt nede,

på bunnen av noe stort. Etter å ha vært der i tider og flere tider,

jeg allikevel ingenting forstår. Mørket har blitt mektigere en lyset.

Jeg ønsker så sterkt og lengter med en tyngde over meg.

Kan svaret meg bli gitt?

I et glimt av i går jeg skuer et vrak som var mitt liv.

En forvrengt drøm, et skuespill av vonde drømmer.

Slumrende under overflaten, et smil, et glimtende øye,

blandet med forbudte tanker, forbudte følelser.

Et virvar av tanker, uten mål og mening, tanker i hodet,

alt i et glimt av det forflytte, av i går.

Jeg er en stjerne

Jeg er en stjerne
På livets himmel

Lykken er kommet
Min fremtid jeg ser

Kjemper for rettferd,
trivsel og hygge

Den mørkeste skygge
La jeg fra meg et sted.

Marit Irene Jensen