Sommerkveld

Bilen fløt i den svale aften mot bygden.
Midnattsol strømmet med blussende, rødblondt skjær,
skogene langs, til den møtte sin egen glød ved min side,
det blåsende silkehåret, den unge piken der.

Solskinnet lå som en lysende, øm linje
om hendes renhet, den smilende, sky profil.
Slik fløt landet forbi: landet mot hendes læber,
marker og skoger mot hendes lys, hendes hår, hendes smil.

Til menneskene kom vi. Nybrott smilte imot oss,
hus flammet i solen med glinsende, gule bord.
Karene hvilte på spaden, ungene sto ved grinden.
Den yngste ble løftet på arm av en vinkende mor.

Hvad hændte der mig? Hjem lyste i ødet,
hesjene åndet i kvelden, elvesus sang.
Livet sto stilt og grodde, anget av vekst og sødme;
en blakk hest på tunet, et barn på en kvindes fang.

Alt, alt var mitt eget, hjertet suste som elven,
duftet som høi i kveldsol, drømte som skog og hei;
kommende dager hvisket, her, her er livet,
en stum sang av lykke; en stillhet….
Jeg elsker dig.

Nordahl Grieg

Månens kall over glinsende mørke
når det kommer svevende
inn i stillhetens trær

Vakre toner fra himmelens dråper
forflyttet fra sitt eget sprakende bål
slik de flyr inn i evigheten

På evig jakt etter sin egen flyvende måne
med årvåkne øyne ser inn i natten
synger havets salte vann

Krystallklar bekk som aldri forstummer
med enda små fotspor tråkket inn i
gresstuster av et lekende vindpust

Der skygger finner sitt hjem
med speilbildet av solen
gjemt inni en horisont av morgendugg

Hvite skyer som skjuler
en himmel med morgensolens farger
med drømmenes følelse av endelig å kunne fly

Anja Bjørknes