Et underlig, vidunderlig liv

Livet har så mange strenger,
Hvor vi vandrer på dens enger!
Stille vandring til forandring,
Lev i nuet, mist ei motet,
Det er alltid håp der ute,
Selv om det er «spruter»
Finnes det et annet «syn» i sikte.
Ta deg tid, til deg selv,
Våg å være, våg å vinne
Samt å tape!

Det er livets «puslespill»

Så meget vi har å være glad for,
Det som er trist, la det også få «være»
Som en del av sorg og glede,
det hører livet til.
Tiden går så alt for fort,
Før vi får gjort,
Det vi ønsker her på jord!

Vi reiser oss etter mang et fall,
Og kommer til de høyder,
Hvor hjerte synger,
Av en ubeskrivelig fryd.

Gleden er i freden,
Der har sjel og hjerte ro.
Her vil jeg bo,
I evighet
La oss sammen vandre,
Og skape oss et rike på jord,
Der vi alle kan bo,
Og nyte vår ro.

Inger Aarstad

Om alle tre var like

Om alle tre var like
og alle blomar blå
og alle fuglar svarte
og alle dyra grå –
det tror eg ville gjera
oss meir enn vondt å sjå.

Om vi var like store
og gjekk i like klær
og om vi alltid hadde
kvar dag det same vær –
det ville vera meire
enn trist å leva her.

Om alle hus var like
med same mat på bord
og om vi tala saman
alltid dei same ord –
då vart det liten trivnad
her nede på vår jord.

Nei, dette rike mangfold
vi kringom oss kan sjå
av ymse dyr og fuglar
og tre og blom og strå –
at alt er skapt så ulikt,
er godt å tenke på.

Jan-Magnus Bruheim

Å være til i verden…

Ikke lett på ferden!

Så er livet vakkert i seg selv,
når man er i stand,

til; å gripe øyeblikket.

Så heldige vi er,
som får «være», og lære

i denne «rare»,

harde,

underfundige, vidunderlige verden.

Inger Aarstad