tankerommet

Du har satt dine spor

hver gang vi er
sammen en liten stund
gir du meg mot
til å holde på med mitt
og jeg føler meg flink

når jeg er alene
og er deprimert
tenker jeg på deg
og husker hva du har sagt
da blir jeg fornøyd med
meg selv.

Katry Skårdal

Lille Lauritz

Lille Lauritz var en grådig
gutt på bare fire år
Spiste mer enn forståelig
diger mage, tjukke lår

Lille Lauritz maste alltid
om å få en kake til
Moren svarte like smørblid
«Ta så mange som du vil!»

Ikke bare mat var lille
Lauritz ivrig på å få
Da han og moren var på Nille
fikk han alt han pekte på

Lauritz var i den syvende himmel
Nille hadde jo nesten alt
Da han tenkte på det ble han svimmel
Tenk så lite de hadde betalt!

Med poser fulle av billig træsh
kom Lauritz til å skli
og landet med nesa i en bæsj
fra en fyllesjuk russ fra Ski

Som et lite plaster på såret
fikk Lauritz dra på tivoli
Lauritz plukket litt bæsj fra håret
og snart var gutten like blid

Lille Lauritz ville kjøre
karusell med hest og geit
Men det lot seg ikke gjøre
for lille Lauritz var for feit

Lille Lauritz var på nippet
til å be tivoliet «go to hell»
Han skjønte ikke helt prinsippet
med fettkontroll på en karusell

Han var så sint at han nesten kreperte
og begge kinn ble glødende røde
Han sparket karusellen så den eksploderte
Slik var det lille Lauritz døde

Ingrid Elisabeth Norén

Hvem er du?

Vi har alle et skjult ansikt
Et dypt inne i oss
og et ytre

Søk den dype delen av deg
søk sjelen se et hint
av livet

Linda K. Fiane