Måneskinn
Måneskinn
Det er noe vakkert høyt der oppe
Stjernehimmel lyser klart
Og den største av dem alle
Er et tegn fra våres far
Han vil be oss se mot himmelen
Noe vakkert skal snart skje
Det er Jorda som skal skygge for
Den månen som vi ser
Måneskinn, mystikk, magi
Drømmer haster fort forbi
Trollbundet står jeg alene i natten
Og ser på den reneste eventyrskatten
Marit Irene Jensen
Ny vår
Ny vår
De gamle ordene om våren
sitter ved sølepyttene og falbyr seg.
Når bilene drønner forbi,
spruter søle i ansiktene på dem.
Likevel sitter de der og prostituerer seg.
Kanskje er smykkene deres av gull.
Kanskje er det jugl.
Kolbein Falkeid
Vårsonett
Vårsonett
Du har fornyet meg på tusen måter!
Din sol har smeltet sne og stenhård skare.
På nakne marker ligger kvas i bråter,
Og ingen råtten kvist skal ilden spare!
Fordi du løste mine lette gåter,
ser mine øyne rett i dine klare.
Du vet min sorg, selv om jeg ikke gråter
– min sorg som flykter når du smiler bare!
Det ømmeste er det vi ikke sier.
Din hoftes bue, dine brysters kjegler
– på mine tause spørsmål er de svaret!
Nå spiller det med gledens melodier
når du og jeg mot ante kyster seiler.
Min elskede, til jorden vil vi fare!
Carl Keilhaug

