Stemning
Stemning
Forundret sidder saa jeg her
paa Jordens trange lille Skjær
iblandt de andre Fugle,
og lytter fremmed lidt paa hver;
her synger op saa mangen Stær
og tuder mangen Ugle.
De ivrer hver, som véd de alt;
– men ingen har mig end fortalt,
hvorfor vi alle hid er dalt,
vi stakkars, stakkars Fugle!
Jonas Lie
Griner du?
Griner du?
Men hva er dette for sure miner?
Nei, jammen tror jeg du går og griner!
Du vet da, når du er sint og lei,
så kan ingen bli glad i deg!
Nei, jeg skal si deg at ingen liker
de stygge barna som går og skriker,
for skrikerunger det har vi nok,
på Blokksberg sitter en diger flokk.
Kom hit og vis meg det bli’e fjese’,
og tørr så øyne og kinn og nese,
og hvis du lover å være snill,
så lover jeg at jeg synge vil.
Margrethe Munthe
De fire fortrinligste Fortrin
De fire fortrinligste Fortrin
Den Store.
Jeg er af Adel fød, min Ære
Forskaffer mig Høiagtelse,
Om jeg ei just saa viis kan være,
Saa tør dog Ingen mig belee.
Man Rigdom knap saa høit anseer:
Hver ærer mig for det jeg er.
Den Rige.
Jeg har hvad Andre lede efter,
Jeg har, hvorved jeg Alt kan faae;
Al Verden jo med Eed bekræfter,
At Alt for Guld tilfals maae staae.
Om jeg saa stor og viis ei var,
Hver ærer mig for det jeg har.
Den Vise.
Jeg veed, hvad Andre endnu lære,
Jeg veed hvad Dyd og Pligter er,
En Stor, en Riig kan tosset være,
En Viis dem begge to beleer;
Men hvo foragter Vittighed?
Jeg æres jo for det jeg veed.
Den Gudfrygtige.
Jeg troer paa den, som Alt mig giver,
Hvad er, hvad har, hvad veed Du vel?
Det alt tilsammen dog kun bliver
Et Intet mod din dyre Sjel.
Nei derpaa ei min Roes beroer,
Nok, at jeg veed, paa hvem jeg troer.
Johan Nordahl Brun

