Helst skulle en teia
Helst skulle en teia
stå einkvan stad, sjå ut i lause lufta
stå der med hendene i lommane og teia
til blikket fester seg i noko som ikkje er,
som ikkje har namn og er,
som berre eksisterer som eit fråvere
som ikkje er til å bera
det er ikkje sant at verbet har fleire tider
det som er er nå alt anna er løgn
Kastor
Dagene gulner
Dagene gulner
Dagene gulner
i ansiktet ditt
ligger skjøre ark
mellom tunge permer
mørkner fingrene mine
til bokstaver
i din historie
Anne Grete Bærheim
Lærdom
Lærdom
Å elska er å vera stille
nesten heile tida og ha varme hender.
Å elska er ikkje å vakta,
men å sjå ein annan veg til rett tid.
Snakk ikkje om ekstasen når du meiner kjærleiken.
Dei bur på kvar sin stad og møtest sjeldan.
Snakk heller om å gå til fots gjennom ti tusen kvardagar
og aldri halda opp med å vera den rette.
Å elska er å tenna lys og tørka tårer,
natt og dag.
Alf A. Sæter

