En vår vil komme
En vår vil komme
Vinteren vil måtte vike
(og det kan vi like)
kulden vil bli jaget bort,
en lun vind ta plassen, fort!
Tørre strå vil dukke opp,
bli grønne så fra rot til topp!
Bekker vil sakte sildre,
hestehov vil fremad vildre!
Hvitveis vil erobre lien,
invitere oss – «ta denne stien!»
Nyt det syn – kjenn duften
av nye vekster gjennom luften!
Og fuglene, de vil seg fryde,
fra sti og li vil sangen lyde!
Morgensang, og aften med,
De lar oss ikke være i fred!
Vi venter nå, og vet,
våren ER en virkelighet!
Den vil oss jo så lempelig fange,
som den har gjort så mange, mange gange!
Elisabeth B. Frydenborg
Angsten for det offentlige:
Angsten for det offentlige:
Min redsel for stats- og kommunekontorer
er angsten for blikket som gjennomborer.
Et røntgenblikk bak byråkratiske briller
kan skremme meg mer enn den nifseste thriller.
Mitt ærend på stedet er helt likegyldig.
Jeg står ved en skranke og føler meg skyldig.
Det er som på ny å bli innkalt for rektor,
hvis blikk er en bomsikker løgndetektor.
Min sjel skrumper inn. Den blir mindre og mindre.
Nu avdekkes alt i mitt lurvete indre!
«Fullt navn og adresse?» – Å alle ting flyter…
Man er som en pågrepet voldtektsforbryter.
«Sivilstand og stilling? Og fødselsår?» – Ja, da!
Vær nådig! Jeg tilstår jo alt, Torquemada!
(Thomas de Torquemada var en torturist)
«Hvor skal de?» – Å Gud! Det var sjelssammenbruddet.
Min dødsdom er felt. Og nu faller vel skuddet?
Da blinker det vennlig i hornbrilleglasset:
«Den fjortende mai kan De avhente passet!»
André Bjerke
Duften av fersk ved
Duften av fersk ved
Duften av fersk ved
er noe av det du seinest vil glømme
når slørene trekkes for.
Duften av hvit, fersk ved
i savatida om våren:
Det er som sjølve Livet går forbi
barbeint
med dogg i håret.
Den underlige nakne angen
kneler kvinnemjuk og blond
i stillheten inne i deg,
spiller siljufløyte
på knoklene dine.
Med tæle under tunga
leiter du etter ild til
et ord.
Og du veit, mildt som
sønnavind gjennom sinnet,
at ennå finnes det ting
å stole på i verden.
Hans Børli
tankerommet 