tankerommet

Ditt landskap

Det landskap du har elsket, blir ditt speil,
som lik en venn betror deg hvem du er.
Et strå i sand, et skjell, forvridde trær
vil tyde dine fortrinn, dine feil.

Og som din egen tommelfingernegl
vil strandens hvite musling stå deg nær.
Mot denne horisont av skjær på skjær
ser du din skjebne folde ut sitt seil.

Det taler til deg som med lave røster
fra sten og bølge, sneglehus og siv,
om hva du er, om hva du blir og var.

Så spør ditt landskap, sjelens tvillingsøster:
«Hva er den skjulte mening med mitt liv?»
– og alt vil hviske sitt orakelsvar.

André Bjerke

Kvadratur

Barndom. Er det den
vi engang var eller den vi aldri
fikk være, som plager oss mest

I erindringen om barndom
ligger vår største lykke
rett under vår dypeste sorg

Ja, det som gjør oss lykkelige
er de selvsamme ting
som gjør oss så ulykkelige

Som kjærligheten. En vi aldri
fikk være, utfordrer oss en gang til
til å bli den vi er

Stein Mehren

Vær utålmodig menneske!

Langsomt blir allting til.
Skapelsen varer evig.
Mørket ble lys og lyset ild,
og mennesket våknet en dag og sa:
Jeg vil.

Langsomt blir allting til.
Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn.
Ingen kan måle vår fremtid, og ingen kan gi den navn.
Men dette vet vi, at vi er med på å skape
det evige livet, skape det ondt eller godt.

Vi vil ikke tape.
Vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått.
Mange var veiene. Det bar galt avsted.
Styrken ble makt og makten vold.
Og mennesker trampet hverandre ned.
Men alltid var drømmene den ytterste virkelighet.

Langsomt blir allting til.
Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen.
Hva er det vi vil?
Drømmer og utopier sier de kloke menn,
de som er kalde av hjertet. Hør ikke på dem lenger!
Livet er ikke bare hus og mat og penger.
Vi er bestandig på vei, bestandig et stykke lenger,
alltid på vei mot menneskehetens seier eller nederlag.

Det haster, det haster idag!
Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor!
Det gjelder vårt evige, korte liv.
Det gjelder vår jord.

Inger Hagerup