Hva vet den proppmette om hva en sulten føler?
Hva vet den proppmette om hva en sulten føler?
La meg få lov til å si noen ord,
Når vi sitter her rundt vårt flotte bord.
Vår lykke og metthet fra den rike velferden
Gjelder’ke over hele vår verden.
For et sted i en landsby sitter en gutt og en pike
Alene, forlatt og langt i fra rike.
Mellom huden og beinet er det intet å finne
Mens magen skriker fra kroppens indre
Av vår fedme og fråts har de kun friksjoner
Og snart er de oppe i 1000 millioner!
Nå har jeg lagt en tanke i deres hode
I håp om å bedre forvalte vår klode
Så neste gang du spiser godt
Si «Takk for maten, dette var flott!»
Leonard Eikjeland
Den fantastiske gårsdagen
Den fantastiske gårsdagen
Du er min venn.
I dag og i morgen.
Men hva skjer etterpå?
Dagen etter i morgen?
Vil da våre veier skilles?
Angsten tar over.
Redselen kommer snikende fra nattens stille mørke.
Men så ser jeg deg.
Redsel, frykt og angst forsvinner.
Du står der og stråler, jager vekk alt vondt.
Klar til å kjempe for morgendagen og alt den måtte bringe med seg.
Du er mitt eneste håp om å føle en trygghet.
Hos deg føler jeg meg trygg.
Du gjør meg rolig og gir meg følelsen av en slags harmoni.
En balanse. Sjelene når helt fram og berører hverandre med en forsiktighet.
Redd for å ødelegge nå, redd for å gjøre en feil.
Men alt dette er over dagen etter i morgen. Da er alt glemt.
Da tenker jeg tilbake og sier til meg selv: ”Hvor fantastisk gårsdagen var”
Frida
Nokre kjensler
Nokre kjensler
Nokre kjensler kjem sakte
god tid til å vekse seg sterke
som ei ferje på fjorden
smiler mot land.
Venta lenge – ja vel
kanskje heile liv –
Ikkje for mykje
om ein ventar på slikt
Stilt går ein derfrå,
sol
mellom hendene
lyser på
resten av vegen
ein skal gå.
Hans Anton Grønskag
