tankerommet

Villfjellet

På en klippe, høyt oppe i villfjellet, sto hun,
vinden kjærtegnet henne nådeløst i viltre kast.

Gjennom årenes løp ble hun vridd og snodd av
de ville kastene, det fantes ingen ly.

Huden ble bark, tykkere og sterkere, og hun
vendte seg mot vinden.

Men langt der inne sildret det av liv, og i
trekronen søkte vindsangerne ly mot stormen.

Det kvitrer i meg, smilte hun

Unni Damslora

Den lille «poét»

Jeg må vel være gal
som sitter her alene
og leter etter ord
og nye ting å mene

Å trives i et mørke
hvor bare skjermen lyser opp
burde få meg til å undre
og rope ut et: STOPP!

Men, så tenker jeg som så
at nettopp disse ord
som skrives her en sommerkveld
en gang kan gjør’ meg stor

Da flytter jeg min finger
som hviler tungt på «OFF»
og vrenger hjernen en gang til
i leten etter stoff

…Jeg kan nok ikke overse
den lille «poéts» lyster
som griper tak i hodet mitt
hver gang jeg er litt dyster…..

Line Danielsen