Fluen
Fluen
På verdenskartet, opphengt i min stue,
spaserer en hofferdig liten flue.
Men mine som den store Bonaparte
går den og inspiserer verdenskartet,
og det er ganske klart den ikke enser
de røde streker som er landegrenser!
Den eier disse land som den bedekker
med riktig delikat flueflekker.
Som visse andre synes den å drømme
at den ble født til verdensherredømmet.
Den plages neppe av en tragisk viten:
at verden er for stor – og den for liten!
Andre Bjerke
Olje, brød og vin
Olje, brød og vin
Si ikke hvem som dømmer rett
Hvem handler godt, hvem handler slett
Men si når regnet kommer!
Og si meg hvordan kornet står
Og si hvor mange fold vi får
Og hvordan vinen blir i år
Når sommeren er over.
Oliven vokser på gamle trær
De bærer nye og friske bær
Av korn blir brød og av druen vin
Og bæret blir til olje.
Jens Bjørneboe
Att og fram
Att og fram
Det gjeng no so att og fram,
som fyrr det heve gjenget;
det heng millom Æra og Skam,
som fyrr det heve henget.
Dei tru, det skal ganga so fort
alt fram til nokot stort.
Men so tidt nokot stort er naatt,
so kjem det stødt nokot smaatt.
Av Rikdom det eingong var fullt
i desse Land og mange;
men so kom det Armod og Svult,
og nakne Kroppar og svange.
No er Rikdomen komen paa nytt,
so det singlar høgt og lydt.
Men eg tykkjer, han gjenger so fort,
at det snart maa koma Skort.
Og med Viisdom var det so gildt
ein Gong i gamla Tider;
men sjaa til, um han ikkje gjekk spillt,
og Daarskapen vann um sider.
No er Klokskapen komen so sterk,
at han skjemmer ut alle Verk.
Og naar Viisdomen so er for stor,
so kjemer vel Daarskap i Flor.
Det er no den gamle Gang,
at allting veks og minkar.
Stor Fagnad er sjeldan lang;
stor Sorg med Tidi linkar.
D’er myket, som læst vera traust,
og endaa so stender det laust;
og naar so ein Støyt kjemer paa,
so brotnar det av som Straa.
Ivar Aasen
tankerommet 