tankerommet

Fire små ord har jeg ofte sett:
– I den ørvesle språkboka mi –
artiklene EN, og ET, DEN og DET
– I den ørvesle språkboka mi -Substantiv – nomen – er navn på en ting:
– I den ørvesle språkboka mi –
en skole, et hus, et skip og en ring
– I den ørvesle språkboka mi.

Adjektiv lærer oss nomenets art
– i den ørvesle språkboka mi –
Som: stor og liten og lodden og bart
– i den ørvesle språkboka mi –

I steden for nomen, pronomenet står:
– I den ørvesle språkboka mi –
Jons hode, hans nese, min arm, ditt lår.
– I den ørvesle språkboka mi –

Tallordet teller opp ting og person:
– I den ørvesle språkboka mi –
To hester, tre sauer, ti mann, tolv barn.
– I den ørvesle språkboka mi –

At noenting skjer, skal oss verbet si:
– I den ørvesle språkboka mi –
Å lese, å synge, å skrive og gå.
– I den ørvesle språkboka mi.

Hvorledes det skjer, har adverbet forklart
– I den ørvesle språkboka mi –
Om ille, om vel, om langsomt og snart.
– I den ørvesle språkboka mi –

Nominer føyes av bindord i hop
– I den ørvesle språkboka mi –
Som: barn eller gamle og smått og stort.
– I den ørvesle språkboka mi –

Forordet foran et substantiv står
– I den ørvesle språkboka mi –
Som: gjennom ei dør og midt i et skår.
– I den ørvesle språkboka mi –

Utropsord røper vår følelses makt
– I den vesle språkboka mi –
Som lidelsens ve, og fy for forakt.
– I den ørvesle språkboka mi –

Av ti taledeler da språket består.
– I den ørvesle språkboka mi –
Igjennom det tanken fra sjelen utgår.
– I den ørvesle språkboka mi –

Det regner i mitt hår
samme hvor i verden jeg går
en sølepytt og et blad
høstens farger gjør meg så glad.

I nattens måneskinn
kommer tåka sigende inn
og når det gryr av dag
solen varmer
og gir velbehag.