tankerommet

Hemmelig solplass

La tankene fly
langt av gårde mot sky
Som en fugl som er fri,
følg en hemmelig sti

Til en fredelig strand,
se; der svømmer en and
Hør, det suser i trærne,
du får sand mellom tærne

En sommerfugl slår seg ned
borti gresset et sted
Det er deilig i solen,
langt borte fra skolen

Her er bare glede
– og inspirasjon tilstede!

Gro Jeanette Nilsen

Sommerkveld

Bilen fløt i den svale aften mot bygden.
Midnattsol strømmet med blussende, rødblondt skjær,
skogene langs, til den møtte sin egen glød ved min side,
det blåsende silkehåret, den unge piken der.

Solskinnet lå som en lysende, øm linje
om hendes renhet, den smilende, sky profil.
Slik fløt landet forbi: landet mot hendes læber,
marker og skoger mot hendes lys, hendes hår, hendes smil.

Til menneskene kom vi. Nybrott smilte imot oss,
hus flammet i solen med glinsende, gule bord.
Karene hvilte på spaden, ungene sto ved grinden.
Den yngste ble løftet på arm av en vinkende mor.

Hvad hændte der mig? Hjem lyste i ødet,
hesjene åndet i kvelden, elvesus sang.
Livet sto stilt og grodde, anget av vekst og sødme;
en blakk hest på tunet, et barn på en kvindes fang.

Alt, alt var mitt eget, hjertet suste som elven,
duftet som høi i kveldsol, drømte som skog og hei;
kommende dager hvisket, her, her er livet,
en stum sang av lykke; en stillhet….
Jeg elsker dig.

Nordahl Grieg