tankerommet

Hva jeg ler av

Du spør meg hva jeg ler av, lille venn?
Jeg ler fordi jeg lever, simpelthen.

For tenk på alt det rare livet bringer:
Snart er det skjelmske regningsbud som ringer,

snart har man fått en pussig kong i nesen,
snart muntre brev fra Oslo Ligningsvesen!

Komedien som aldri vil forfeile
sin virkning, er: å se seg selv i speilet.

Et ansikt, skrukket som Europa-kartet,
og man har øyenringer, like svarte

som skurken i en Chaplin-film! Jeg ser
at livets spøk har merket meg – og ler.

Se, allting faller av ham, stakkars mann:
Der løsner håret! Svupp – der gikk en tann!

Hva rommer ikke livets farsescene
av løyer? Alt som barn fikk jeg migréne.

Så fikk jeg skolegang og ørepine,
og alle Freuds nevroser er blitt mine.

Så fikk jeg gjeld, så ble jeg skatteborger,

så fikk jeg drukkenboltens muntre sorger.

Så fikk jeg hekseskudd, og ble forfatter;

så fikk jeg deg, mitt hjertes kongedatter!

Jeg klukker daglig under nervepresset,

og ler fordi jeg elsker deg, prinsesse.

For du skal vite, du som alle dager

er størst og skjønnest av Egyptens plager,

min yndlingskval, min søte søvnløshet:

– at livet er det morsomste jeg vet!

André Bjerke