Helst skulle en teia

Helst skulle en teia

stå einkvan stad, sjå ut i lause lufta
stå der med hendene i lommane og teia
til blikket fester seg i noko som ikkje er,

som ikkje har namn og er,
som berre eksisterer som eit fråvere
som ikkje er til å bera

det er ikkje sant at verbet har fleire tider
det som er er nå alt anna er løgn

Kastor

Dagene gulner

Dagene gulner

Dagene gulner
i ansiktet ditt

ligger skjøre ark
mellom tunge permer

mørkner fingrene mine
til bokstaver

i din historie

Anne Grete Bærheim

Lærdom

Lærdom

Å elska er å vera stille
nesten heile tida og ha varme hender.

Å elska er ikkje å vakta,
men å sjå ein annan veg til rett tid.

Snakk ikkje om ekstasen når du meiner kjærleiken.
Dei bur på kvar sin stad og møtest sjeldan.

Snakk heller om å gå til fots gjennom ti tusen kvardagar
og aldri halda opp med å vera den rette.

Å elska er å tenna lys og tørka tårer,
natt og dag.

Alf A. Sæter