tankerommet

Knuste drømmer

Hun sitter i glasshus, med krystallklare tanker
Visjoner om lykke, en drøm falt i grus
Å slipe diamanten til livets smykke,
Tar tid, og hun trenger den hjelpen hun får

Hun kjemper en kamp mellom fortid og fremtid
Der fortiden preger den fremtid hun får
Et glasshus med sprekker og skjøre vegger
Drømmen om lykke er nå blitt knust.

Marit Irene Jensen

Det plutselige

Det plutselige
kommer over meg
lik grønske på gamle båter
ikke nødvendigvis
en tilstand av klarhet

alt her ute
er ikke av det rene snitt
kvalitet er en sjeldenhet
som sitter langt inne

nå når sjelenes brønn
tyner de siste dråper
tar jeg av og til meg selv
i å finne resonanser
der hvor kun stillhet er …

Maja Vikan

Måneskinn

Det er noe vakkert høyt der oppe
Stjernehimmel lyser klart
Og den største av dem alle
Er et tegn fra våres far

Han vil be oss se mot himmelen
Noe vakkert skal snart skje
Det er Jorda som skal skygge for
Den månen som vi ser

Måneskinn, mystikk, magi
Drømmer haster fort forbi
Trollbundet står jeg alene i natten
Og ser på den reneste eventyrskatten

Marit Irene Jensen