Fred
Fred
Marya, når vår skjønne tørst er slukket,
og alt i oss er ro: ditt ansikt smiler
mot søvnens komme, som når rosen hviler
i sine røde drømmer innelukket,
å, kunne da den sødme vi har drukket,
forplantes til en jord hvor alt fortviler,
en verden sprengt i grus av prosjektiler,
i hat og skrekk og krampe dødsfortrukket,
ja, kunne våre deilige sekunder
som solregn overrisle denne grumme
og syke jord – og saftig sildre ned
mot alle åpne, tørste menneskemunner,
da ville myrderiets hyl forstumme,
min elskede, da fikk vår verden fred.
Andre Bjerke
Ved bålet
Ved bålet
Så ung og vakker har jeg aldri sett dig før
som nu du står og stirrer inn i bålets glør.
Ti —ellers er ditt kjære ansikt grått og trett
og blikket sykt av all den armod du har sett:
for fattigbarn er livet ikke lyst og lett.
Men nu i bålets røde skjær! — nu er din hud
velsignet med en rosenglød av ildens gud!
Hvad mon du tenker på? En svær og svart fabrikk?
Og om du vel imorgen når den rette trikk?
Å skofte helt til frokost er en kostbar skikk.
Å nei, ditt blikk er strålende og fritt og klart,
og det er åpenbart at du vil smile snart!
Så har du glemt den fryktelige, store by,
hvor to som elsker aldri finner fredet ly
— nei intet sted å være mellem kveld og gry!
Men hele verden har vi ganske for oss selv
på øya her — den hele lange sommerkveid!
Nu smiler du! Mot bålets siste flammespill
flyr smilet ditt: en snehvit sommerfugl, som vill
og gal av lykke styrter sig i rosens ild!
Men jeg må bære mere ved, så ilden ikke dør…
Så ung og vakker har jeg aldri sett dig før.
Rudolf Nilsen
tankerommet 