Barnet spør
Barnet spør
Du skal ikke gå til de gamle, barn,
og spørre hvad livet er!
De gamle kan huske sin egen vår,
men glemme den kan de især.
Nei, gå til de unge, men ta det med ro
om svaret blir litt brutalt.
For det er dog bedre enn milde ord
som livet har kjøpt og betalt ?
Om jeg kunde si det ? – Javisst er jeg ung…
men sånn som du graver og spør!
En dag vil du ønske du intet visste
om alt det vi mennesker gjør.
Rudolf Nilsen
Flua
Flua
og jeg kan drepe den,
men se, på himmelvekta
veier den jo likt med meg.
Så lærer gode Henrik,
gi trygghet, livd og ly,
og se deg selv i slekt med
luftens aller minste fly.
Gud gir den vesle flua mat,
han sørger og for meg.
Men ville pine stakkars kre
gjør bare ondskap glad:
Så lærer gode Henrik,
gi trygghet, livd og ly,
og se deg selv i slekt med
luftens aller minste fly.
Træet
Træet
Treet stod ferdigt med blad og med knop.
«Skal jeg ta dem?» sa’ frosten og pustede opp.
«Nei,kjære, la dem stå,
til blomster sitter på!» –
ba treet og skalv ifra rot og til topp.
Treet fikk blomster,å fuglene sang.
«Skal jeg ta dem?» sa’ vinden og viftet og svang.
«Nei kjære, la dem stå,
til bæret sitter på!» –
ba treet, i vinden det dirrende hang.
Og treet fikk bær under soløyets glød.
«Skal jeg ta dem?» sa’ jenten så ung og så rød.
«Ja kjære, du kan ta,
såmange du vil ha!»
sa’ treet og grenen det bugnende bød.
Bjørnstjerne Bjørnson

