tankerommet

Ørnen er fuglekonge, den har et farlig ry.
Blod smaker best dens tunge, den svever over sky.
Så synger snille Henrik fra Eidsvoll Prestegård,
Og lærer oss om fuglene i fine skogen vår.

Og papegøyen sladrer om alt – ditt og datt.
I dammen snadrer anden, den vraker ingen mat.
Den svarte kråka stjeler i furen spilte ert,
men vanskelig man teller de mark den har fortært.

I luften synger lerka, bokfinken i et tre.
På vannet gynger svanen sin barm så hvit som snø.
Så synger snille Henrik fra Eidsvoll Prestegård,
og lærer oss om villfugl og fugl i parken vår.

Og hanen vekker lathans, med røst som en trompet,
og mor si høne klekker et egg, hver morgen ett.
Hvor mange snes forresten er ikke lettvint sagt.
En kunne nesten si det slik at penger den har lagt.

På taket hermer stæren, den hermer hva den vil.
Sin hytte bygger skjæren av pinner i en pil.
Men skogens syngemester er taletrosten nok.
Han i det lille hodet sitt har jo en notebok.

De synger alle fugler, men hver på eget vis.
Selv gamle kirkeugle vil synge Herrens pris.
Så synger snille Henrik fra Eidsvoll Prestegård
og lærer oss om fuglene i fine skogen vår.

Henrik Wergeland