tankerommet

Ungdom

Å gi mig av landet en susende li
med jord jeg kan brøite så ryggen får svi
og neven får prøve sin styrke.
La mig få slite mig glad og fri.

Myr skal jeg grøfte og tappe for vann
legge den som en vekst til mitt land,
la den bli duvende åker.
Øve et verk som er verd en mann.

La mig få bryte og sprenge i fjell,
reise en grunnmur og tømre mig selv
heimen som er min egen.
Kjenne den kalle på mig hver kveld.

Der skal min fridom – min sang ha bu,
der skal jeg vekse i slit og tru,
suge med djupe røtter…..
Kanskje en vårkveld så kommer du?

Å la mig bli med i det glade kor.
La mig bli sterk som den varme jord,
la mig få lov å leve –
Se at det grønnes i mine spor.

Så møter jeg høsten med sang i mitt sinn.
Akrene duver for kveldsval vind,
bikker med soltung grøde -.
Så jord – kan du lukke mig stille inn.

Elling M. Solheim

Ljåen

Eg er so gamal
at eg held meg til ljå.
Stilt syng han i graset,
og tankane kan gå.
Det gjer ikkje vondt heller,
segjer graset,
å falla for ljå.

Olav H. Hauge

Du bør aldri

Du bør aldri unnskylde følelsene dine
Det blir som om vinden
Skulle unnskylde seg for å blåse
eller som om løvet
skulle unnskylde seg for å falle

Hva er ve sterkere enn et menneske
som viser seg sårbar og ærlig
og virkelig?
Så bare føl, min venn. Og vær stolt av det

Stein-Roger Olsen