Angsten for det offentlige:
Angsten for det offentlige:
Min redsel for stats- og kommunekontorer
er angsten for blikket som gjennomborer.
Et røntgenblikk bak byråkratiske briller
kan skremme meg mer enn den nifseste thriller.
Mitt ærend på stedet er helt likegyldig.
Jeg står ved en skranke og føler meg skyldig.
Det er som på ny å bli innkalt for rektor,
hvis blikk er en bomsikker løgndetektor.
Min sjel skrumper inn. Den blir mindre og mindre.
Nu avdekkes alt i mitt lurvete indre!
«Fullt navn og adresse?» – Å alle ting flyter…
Man er som en pågrepet voldtektsforbryter.
«Sivilstand og stilling? Og fødselsår?» – Ja, da!
Vær nådig! Jeg tilstår jo alt, Torquemada!
(Thomas de Torquemada var en torturist)
«Hvor skal de?» – Å Gud! Det var sjelssammenbruddet.
Min dødsdom er felt. Og nu faller vel skuddet?
Da blinker det vennlig i hornbrilleglasset:
«Den fjortende mai kan De avhente passet!»
André Bjerke
Duften av fersk ved
Duften av fersk ved
Duften av fersk ved
er noe av det du seinest vil glømme
når slørene trekkes for.
Duften av hvit, fersk ved
i savatida om våren:
Det er som sjølve Livet går forbi
barbeint
med dogg i håret.
Den underlige nakne angen
kneler kvinnemjuk og blond
i stillheten inne i deg,
spiller siljufløyte
på knoklene dine.
Med tæle under tunga
leiter du etter ild til
et ord.
Og du veit, mildt som
sønnavind gjennom sinnet,
at ennå finnes det ting
å stole på i verden.
Hans Børli
På villspor
På villspor
Så lukka hun døra og dro
– orket ikke mer
Så sprang hun, full av angst, full av uro
– orket ikke mer
Så merket hun smerten, stikkende rå
– orket ikke mer
Så nikket hun igjenkjennende til alt hun så
– orket ikke mer
Så manipulert, kontrollert og forslått
– orket ikke mer
Så sterkt hun følte hva hun hadde gjennomgått
– orket ikke mer
Så innser hun hva livet gir, hva det tar
– orket ikke mer
Så det hun hadde er ikke det som var
– orket ikke mer
Så snur hun om og løper tilbake
– orket ikke mer
Så dette er hva kjærligheten kan forårsake …?!
Kari Fjellstad
tankerommet 