tankerommet

Hestene står i regnet

Når mitt sinn er fylt av drømmer, mere dunkle, mere fjerne
mere ville, mere hete enn mitt hjerte kan forstå,
vil jeg bare stå i regnet slik som hester står i regnet
på en bred og saftig slette mellom tunge fjell, som her.

Stå og kjenne kroppen suge dette svale, sterke,
våte, som i strie strømmer siler over ansikt, hår og hender.
Likne skogen der den suger, som et barn, av himlens bryster.
Likne sletten, full av sødme, sitrende av fromt begjær.

Slik som hester står i regnet, lutende, med våte flanker,
og lar duft av muld og væte drive sterkt og søtt i sinnet,
vil jeg stå og bare være og la himmel-yret falle,
inntil tanken fri for feber
følger drømmene til klarhet i en steil og stille ro.

Astrid Hjertenæs Andersen

Jetfly over Lise

To jetfly side om side
i flukt under verdens tak
slår grasiøse svinger
og skryter med rullende brak.

Brisker seg stolte i solen
på brautende jetfly vis.
Riper på skinnende skøyter
i himmelens blekblå is.

Nede på jordens gulv
dypt under flyenes larm
står lille Lise på skøyter,
ustø og anspent varm.

Hun lager ingen svinger,
står bare svett og svimmel
og glir to vinglede streker
i tjernets blanke himmel

Bjørn Nilsen

Det tornede tre

Ynder du treet, da må du ei hade
Den hvasse torn mellom blomster og blade;
Da treet var ungt med den blødeste hud,
Ble det et stanset, forkommet skud:
En torn er en kvist, der har taget skade.

Tenk, hva et spirende liv må lide,
Hvor mørket ruger og tåkene skride!
Ja, se deg om på den fattige plett,
Hvor treet led og ble tornekledt,
Og bar dog blomster, duftenede, blide.

Blant all den glede, en vår utfolder,
Er tornen et savn, som planten beholder.
Den siger i vekstenes stumme sprog:
jeg sårer, men akk, jeg gjemmer dog
en større smerte enn jeg forvolder.»

Johan Sebastian Welhaven