tankerommet

Ikke for nær

Ikke for nær
nei ikke for nær
da skygger vi for hverandre
vi vil leve i solen

men ikke for langt borte
for greinene våre må få stryke
hverandre i kveldsvinden
og i de dype nettene

vil vi føle den andres langsomme åndedrett
i takt med stjernene og skyene som driver vekk
og i det første glitter av morgen
vil jeg høre løvet ditt rasle nær meg

Ikke for nær
så vi suger næring av samme jord
for da kan vi aldri bli store

men så tett sammen
at vi kan ta i hverandre
når vi er ensomme
og falle nær hverandre
til slutt

Egil Ulateig

Men hvem sa at dagene våre skulle være gratis?

At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare?
At fjellovergangene aldri snødde til?
Og at nettopp vi skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?

Kolbein Falkeid

Livet er å læra

Livet er å læra.
Fyrst lærer me å krabba,
so lærer me å stabba,
so lærer me å gå.

So lærer me å snakka,
eta fint og takka
og alt me ikkje må.

Olav H. Hauge