Steinen
Steinen
Så var det den gode stein
med bred og mosegrodd rygg
som ble en hemmelig venn.
Hos den var jeg alltid trygg.
Der kunne jeg gråte og le.
Den visste og skjønte alt
og brydde seg aldri om
hvordan ordene falt.
Urokkelig. Stor og stum.
Den samme i sol og regn.
– Hvor godt jeg begriper dem
som gjorde seg guder av stein.
Inger Hagerup
Melankoli
det er solgudens magi som gjør det. Det er som om jeg er dypt nede,
på bunnen av noe stort. Etter å ha vært der i tider og flere tider,
jeg allikevel ingenting forstår. Mørket har blitt mektigere en lyset.
Jeg ønsker så sterkt og lengter med en tyngde over meg.
Kan svaret meg bli gitt?
Under overflaten
Under overflaten
I et glimt av i går jeg skuer et vrak som var mitt liv.
En forvrengt drøm, et skuespill av vonde drømmer.
Slumrende under overflaten, et smil, et glimtende øye,
blandet med forbudte tanker, forbudte følelser.
Et virvar av tanker, uten mål og mening, tanker i hodet,
alt i et glimt av det forflytte, av i går.
tankerommet 