tankerommet

I sangen om treet

I sangen om treet, må
hvert ord såes som et frø
så vi aner stormkronen allerede
før sangen gror

Og etterhvert som ord
skyter ord, synger vi treet ut
ved å la ordene selv få være: Kime
Stamme Storms lysende krone

Og i hvert ord folder
sangen seg ut gjennom sansene
brusende jublende, som i
trær når dagen gryr

Stein Mehren

Hold sinnet ditt mjukt

 – Hold sinnet ditt mjukt,
sier en stemme i vinden.

– La det ikke stivne
av år og alder. Smør det
med dagenes gule soltalg,
dynk det med dogg fra en blomsterkalk,
garv det i motgangs bitre saltlake.

Hold sinnet ditt várt og villig
som greina i brisen:
en hvileplass for fugler
med vingen blå av himmelduft

 Hans Børli

Gjenskinn

Nøkkelen til et langt liv er tilpasning.
Den ligger under dørmatten i alle hjerter
som har luftet ut brysomme drømmer.
Blodet har innrettet seg der
i en gjennomsiktig kulp
uten forurensning av et støvkorn tvil.

Utenfor faller drømmene: hjemløse stjerneskudd,
små lys som slukkes idet de når oss.
En skjelden gang festes gjenskinnet
til spindelvevet i et menneskesinn.
En stein kastes i stille vann
og ringene opphører
aldri-

Kolbein Falkeid