Et underlig, vidunderlig liv
Et underlig, vidunderlig liv
Livet har så mange strenger,
Hvor vi vandrer på dens enger!
Stille vandring til forandring,
Lev i nuet, mist ei motet,
Det er alltid håp der ute,
Selv om det er «spruter»
Finnes det et annet «syn» i sikte.
Ta deg tid, til deg selv,
Våg å være, våg å vinne
Samt å tape!
Det er livets «puslespill»
Så meget vi har å være glad for,
Det som er trist, la det også få «være»
Som en del av sorg og glede,
det hører livet til.
Tiden går så alt for fort,
Før vi får gjort,
Det vi ønsker her på jord!
Vi reiser oss etter mang et fall,
Og kommer til de høyder,
Hvor hjerte synger,
Av en ubeskrivelig fryd.
Gleden er i freden,
Der har sjel og hjerte ro.
Her vil jeg bo,
I evighet
La oss sammen vandre,
Og skape oss et rike på jord,
Der vi alle kan bo,
Og nyte vår ro.
Inger Aarstad
Endring
Endring
En er slem og en er snill
En er rolig, en litt vill
En er vanlig, en litt snodig
En er feig, en annen modig
En er pratsom, en er taus
En er gnien, en er raus
En forsiktig, en tar risk
En er hyggelig, en litt striks
Ingen er vel enten eller
Blandingen er det som teller
Litt av ditt og litt av datt
Valgene du selv har tatt
Vil du endre, gjør nå det
Helt ufarlig skal du se
Vennene forsvinner ei
De forandrer også seg…
Atle Øi
Mennesket og stjernene
Mennesket og stjernene
Mennesket Hva vil dere meg?
Stjernene Vi lyser forundring på veien du går.
Mennesket Men lyset er frost! Jeg fryser av angst jeg ikke forstår.
Stjernene Din angst er din lengsel.
Mennesket La gløden av denne min lengsel bli mindre: Gid stjernene sluttet å tindre!
Stjernene Et liv uten stjerner er døden.
Mennesket Sitt jordmål har menneskehjernen. På jordhavet tok jeg min tørn.
Stjernene …men styrte ditt skip efter stjernen som er i Den lille bjørn.
Mennesket Hvor fjern er en melkevei! Hvor langveisfra lyser en sol!
Stjernene Og dog er vi nærmere deg enn ditt leie, ditt bord, din stol.
Mennesket Hva vet jeg om stjernenes språk? Hva kan mine forskninger nytte når intet kan tydes?
Stjernene Og dog er mennesket født for å lytte.
Mennesket Jeg lytter til jordiske røster: Jeg selv og min slekt er jord.
Stjernene Hver sol er din større søster, og du er vår lille bror.
Mennesket For høyt står Pleiadene over! For fjerne er Jakthundens tåker!
Stjernene Vi er i din drøm når du sover. Vi er i ditt håp når du våker.
Mennesket Hva er så min drøm?
Stjernene Sannferdig er alt hva du hemmelig vet.
Mennesket Hva er så mitt håp?
Stjernene Å bli verdig din egen udødelighet.
André Bjerke

