Vår i Oslo

Vår i Oslo

Det er vår i luften for oss i byen
Himmelen er kommet frem fra skyen
Sola sender ut varme stråler
På puben sitter de ute og skåler.

Fugler flyr mellom busker og kratt
Bladene spretter og russen er dratt
Parkene ligger som grønne lunger
Hvor forelskede par tvinner tunger.

Oslo om våren er et merkelig skue
Noen bruker caps, andre går med lue
Dongerijakke og jeans er på moten
Mens joggesko vanligvis sitter på foten.

Banen til byen og ei stripe langs brygga
Der er det damer som sørger for hygga
Pass deg bare for damen med skjegg
Skal du være sikker så spør etter leg.

På byen du ser de merkeligste folka
Noen spiller munnspill, andre danser polka
Tiggere finnes i alle slags sorter
Med hullete bukser og møkkete skjorter.

Magnus Johannesen

Uoppnåelig kjærlighet

Uoppnåelig kjærlighet

Det er så vakkert
med kjærlighet
som henger der ute
i det blå.

Den er som en perle
i sin hemlighetsfulle magi.
Den du strekker deg etter
men aldri skal nå.

Uoppnåelig kjærlighet
er parfymen du påfører
alt det grå

og skaper en aura av dufter
andre gjerne vil lukte på.

Bjørg Dalan

Når det bliver vår igjen

Når det bliver vår igjen

Der syder saft bag birkens bark,
det dufter sødt fra kløvermark.
Hver fugl en liden vise har,
den synger, — tier –, ber om svar;–
en sælsom glans om jorden går —
å, unge vår!

Og selv det gamle lønnetræ,
som jeg kan fra mit vindu se:
Et slør af blade bittesmå,
de vrimler frem af barken grå,
og dækker stammen ru og hård: —
å, unge vår!

Alt er så skjønt som én gang før:
fra lønneløvets lette slør
til forårshimlens dybblå flod.
Og selv mit gamle hjerteblod,
min Gud! det bruser og det slår:
å, unge vår!

Hvad kommer al din pragt mig ved?
jeg havde fundet kvældens fred —
O, hvorfor gjør du så idag
min gamle sjæl så ungddomssvag,
så mindesyg, så hjertesår,
å, unge vår!

Vilhelm Krag