tankerommet

Den lange taushet

Ikke fordi jeg har glemt dine smil
har jeg tiet så lenge.
Jeg fryktet min sang skulde gå som en fil
over skjelvende strenge
og skjære de hulkende toneritu
som ingen har hørt uten du.

Ikke fordi jeg har glemt dine smil…
De begynte så stille,
som kom de fra himle bak blånende mil
for å se hvad du vilde.
Og møtte de ikke din sjel på sin vei
som bad dem å flyve mot, mig?

Nei. ikke fordi jeg har glemt dine smil,
til det siste, det triste,
som vidnet om alt hvorom jeg var i tvil
og om alt hvad jeg visste.
— Men bare fordi jeg var redd
for å gi min lykke en hård melodi.

Rudolf Nilsen

Frø

Kjerringa mot strømmen

I denne tid da frihet aktes lite,
kan det for nordmenn være godt å vite
at vi har fostret her på hjemlig mark,
en frihetshelgen, større enn Jeanne d’Arc.

 Hun var av dem hvis nese det er ben i,
for hun var født prinsipielt uenig.
Hun har – fordi hun var så vrang og vrien –
fått evig liv i folkepoesien.

 Og sjelden var en dame som fikk plass i
et eventyr, så eventyrlig trassig!
Hun lot seg ikke engang overmanne
da hun ble holdt med hode under vannet.

 Da var det bare stemmen vannet kvalte.
For hun stakk hånden opp. Og hånden talte!
To fingre dannet klippende en saks.
Så drev hun opp mot strømmen som en laks.

 Og over fossen lå hun samme aften
i suveren protest mot tyngdekraften!
Hun holdt på sitt. Hun var en bedre del
av det vi kaller Norges folkesjel.

 Hun er vår adel. Hun er frihetsdrømmen
hvis norske navn er: Kjerringa mot strømmen.
Hun er en av dem jeg gjerne skulle kjenne.
Det beste av oss er i slekt med henne.

 André Bjerke