Mine ord
Mine ord
Mine ord skulle vera
som dogg um morgonen
glitrande overskjelvande
blome-venger.
Som varme solstråler
over dei rimkvite enger
skulle dei vera.
Som greiner på treet
voggande fyrste vårfugl.
Og liksom drivande skyer
du ser mot ein bakgrunn
av vårblå himmel.
Eg ville dei skulle stå
som ei øy i havet
brenningen bryt imot.
Som ljos gjennom myrkret
visande fárleid
og veg til hamn.
Som ein ljodbøye kling
for farlege skjer,
skulle dei vera.
Stille skulle mine ord vera.
Så stille at du kjende
eit sinn røre seg
og høyrde eit hjarta slå.
Jan-Magnus Bruheim
Det var en gang
Det var en gang
Tanker skaper minner
Skaper glede i kalde netter
Som et slør mot sol
Et skydd mot regn
Beskyttende og bevarende
Et smil og en sang
Tiden skaper furer
I et ansikt stumt og stille
Et kors i jord
En elegi
Bitter, kald og klagende
Det var – Det var en gang …
Lars Stang Sætheren
Du er kanskje gammel
Du er kanskje gammel
Gammel i skinn
tanker godt gjemt
Ung i sinn
alder er glemt
Du kan ikke tydes
for ordene danser
Men øynene frydes
til hjertet ditt stanser
Du minnes nok ikke
hva livet har gitt deg
Men sjelen din skjuler
skattene hos seg
Du er kanskje gammel
men hva gjør vel det
så lenge øynene glitrer
og munnen kan le….
Line Danielsen
tankerommet 