tankerommet

Oslo, hvor kald du er i mai!

Jeg er i ferd med å gå under
Mitt hat har gjort meg blind
Skamfull vil jeg bite av min tunge
Og druknes i mitt blod
Det er best jeg forblir stum

Jeg har brukt opp all min tid
Men det er så mye jeg vil si
Som jeg aldri våget si
Vil du gå med meg tilbake
til der vi gikk oss vill..?

Å Oslo, hvor kald du er i mai
Vil du ikke ha meg her
Vil du ikke ha meg nær
Å Oslo, jeg strekker deg min blødende hånd
Vil du ikke ha meg her?

Vandrer rastløs uten mening
Nedover mot Mor Go’hjertas vei
Å hvor god er du ikke mor …
Og stanser utenfor nummer to
Vil du gå med meg tilbake
til der vi gikk oss vill

Min nese mot din vindusrute
gjennom glasset er du min
jeg har forsøkte å bryte med deg
Men alt er ren matematikk
du er tyngdekraft
det er ren logikk

Det rimer på din vindusrute
Min pust har blitt til is
Jeg skriver;
Vær snill og slipp meg inn

Vidar Lauritsen

Overgivelsen

som en feilfarget ettervekst
nærmer jeg meg,
som et lite blaff av noe

jeg er der, du aner det bare ikke
av materialtretthet, min strekkfasthet
har luntet av gårde på bøyde benfrie
haser, uten fremdrift i skrittene

fløyel har erstattet kinnet, kinnet som
en gang vendte om bak et hardt ansikt,
ansiktet som sov med blikket ut
mot tilværelsens fribord
Jeg overgir meg

Helge Berseth

Pause

Hun fløy ut av vinduet
i hodet sitt.
Høyt, høyt der oppe
fikk hun endelig puste.
Sveve over fjell av byrder.
Fly over hav av tårer.
Store barneøyne bak et vindu
med gråten i halsen.
Hun måtte bare fly bort en liten stund.

Camilla Carcary