Livet

Livet

Heimen er baade vond og god,
det skifter med Sut og Gaman.
Hæv er den, som med same Mod
kann taka mot alt tilsaman.

Vegen ligger so ymist til
med Staup og store Krokar.
Ein kjemer der, som ein ikkje vil,
og fram i mange Flokar.

Sveinen stemner i Vegen radt
med stora Voner i Barmen;
men Vegen verd honom tidt for bratt,
og Voni møtest med Harmen.

Um ei Stund han fær ein Stur,
det heve sitt gamle Gjenge:
Gleda gløymest, fyrr du trur,
men Sorgerna sitja lenge.

Kjem han sturen i Verdi ut,
so fær han liten Fagnad;
Verdi snur seg fraa all Sut
og fraa ein Vesallmanns Lagnad.

Ho vil, at Mannen skal stræva hardt
og ikkje fraa Verket vika
og aldri missa sitt Mod for snart,
um endaa Vonerna svika.

Strenge Dagar maa koma paa,
men etter koma dei milde.
Den største Hugnad me stundom faa,
der minst me vona vilde.

Lauvet fell um Hausten av,
um Vaaren atter det spretter.
Dauden herjar um Land og Hav,
men Livet kjem alltid etter.

Stormen sopar i Skogom hardt,
so Tre og Kvister brotna;
men grøne Kvister vil renna snart
av Rotom til deim, som rotna.

Kjært er Livet med all sin Harm;
det klaarnar, alt som det gjenger.
Men endaa treng eg ei Von i Barm
um eit, som varer lenger.

Ivar Aasen

Reklamer

Du har satt dine spor

Du har satt dine spor

hver gang vi er
sammen en liten stund
gir du meg mot
til å holde på med mitt
og jeg føler meg flink

når jeg er alene
og er deprimert
tenker jeg på deg
og husker hva du har sagt
da blir jeg fornøyd med
meg selv.

Katry Skårdal

Lille Lauritz

Lille Lauritz

Lille Lauritz var en grådig
gutt på bare fire år
Spiste mer enn forståelig
diger mage, tjukke lår

Lille Lauritz maste alltid
om å få en kake til
Moren svarte like smørblid
«Ta så mange som du vil!»

Ikke bare mat var lille
Lauritz ivrig på å få
Da han og moren var på Nille
fikk han alt han pekte på

Lauritz var i den syvende himmel
Nille hadde jo nesten alt
Da han tenkte på det ble han svimmel
Tenk så lite de hadde betalt!

Med poser fulle av billig træsh
kom Lauritz til å skli
og landet med nesa i en bæsj
fra en fyllesjuk russ fra Ski

Som et lite plaster på såret
fikk Lauritz dra på tivoli
Lauritz plukket litt bæsj fra håret
og snart var gutten like blid

Lille Lauritz ville kjøre
karusell med hest og geit
Men det lot seg ikke gjøre
for lille Lauritz var for feit

Lille Lauritz var på nippet
til å be tivoliet «go to hell»
Han skjønte ikke helt prinsippet
med fettkontroll på en karusell

Han var så sint at han nesten kreperte
og begge kinn ble glødende røde
Han sparket karusellen så den eksploderte
Slik var det lille Lauritz døde

Ingrid Elisabeth Norén