tankerommet

Dødens dans

Frosten som spiser på bakken, ligger der så fint og glinser
De små krystallene skinner, som om de var vinterens prinser
Ikke vet de at de varsler om den kulden som kommer
Som sakte men sikkert tar livet til den svake sommer

Dødens dans har få melodier
En plaget sjel vandrer de gjensnødde stier
Stille, men tappert maner hun seg frem
Kanskje en dag kan hun finne sitt hjem

Lenge har hun ventet til tiden var klar
Til alle spørsmål hun hadde som snart skulle få svar
For fra asken reiser puslespillets siste bit seg
Det eksisterer ikke lenger en tilbakevei

De melodier som for alltid var glemt
Var bare i barnets hjerte gjemt
Fortiden preger ikke lenger hennes glans
Hun er ferdig med å danse Dødens dans

Andrea Malene Sandnes

Din alder

Kun å eldes av år
for å kunne si i går.
Hva gir det for behag,
om du ikke kan si i dag?

Både i går og i morgen
er alltid en kime til sorgen.

Din kropp eldes i tiden,
og ditt sinn får der sin viten.

Men din sjel er ei av disse kuet,
men modnes sannelig i nuet.

Finn derfor din rette alder
hos dine egne visdoms skalder,
og ikke hos disse dårer
som bare teller vårer.

Bjørn Sagbakken

Snøen og lyngen

 Hun gråt der i hånden da jeg plukket henne opp
Ja faktisk så gråt hun med hele sin kropp

En lyngtust kjenner mine varme hender
Begravd i hvitt og borte fra venner

Jeg undrer om han tenker på sola som kommer
Om han fryser og tørster og venter på sommer

Når sola en gang våkner og snøen forsvinner
Er det tørsten som slukkes og hun som forinner

Hun gråt litt da lyngen så sola gå opp
Ja faktisk så gråt hun med hele sin kropp

Espen Sjøvoll