Å vere i livet

Dette å vere i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik.

Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølve er.

Fattig var du om aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir
gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.

Halldis Moren Vesaas

Den dødes ansikt

Jeg står og ser på et elsket ansikt.
Det er forklaret. Berørt av ånd.
Hva livet risset av mørke runer
er strøket bort av en ukjent hånd.

Jeg står og ser på et elsket ansikt.
Det var så gammelt og slitt og trett.
Nå er det ungt. Det er lyst av lykke.
Hvor er hun henne? Hva har hun sett?

Her er så stille som i en kirke.
Den dødes rom er et hellig sted.
Jeg ser et ansikt jeg elsket skinne
av fred som ikke er jordens fred.

Dagny Tande Lid

Åleine

Første gong
eg var åleine med
deg var eg redd.

Nå er eg
redd for å bli åleine
utan deg.
Slik kan det gå.

Det tenkjer eg på.

Tenk å bli redd
på ein så god måte.

Forresten er det berre deg
eg tenkjer på nå.

Slik kan det gå.
–

Einar Økland