Vandring

Sent en kveld stiger breen foran oss
som isfjell fra en dyp søvn
En gjennomgang av lys og varme
der tiden som nesten har stanset
risler med kjølige flammer
gjennom seg selv og låser solen
i en hildring over dag og natt
Plutselig en gård,
taus og selvfølgelig
– også den er en gjennomgang av tid,
men et varmt og langsomt lys; slekten
Vennlige, tause tar de imot oss
Ser på våre ubarkete ansikter at vi kommer
fra mørkere dyp der livet brenner fortere

Stein Mehren