tankerommet

Takk

eg takker borte, jeg takker hjemme,
ja sier takk, vil jeg aldri glemme!
Om jeg er liten, om jeg er stor,
så må jeg takke, det sier mor,
så må jeg takke, det sier mor.

Og alle gutter når de skal takke,
de bøyer vakkert sin lille nakke,
og alle piker, ja bare se
hvor pent de neier og bøyer kne,
hvor pent de neier og bøyer kne!

Margrete Munthe

Å være barn en sommerdag

Å være barn en sommerdag det var å sette «Norna 2»,
var nye racerbåt, på vann.
Å se den seile over stag,
og vasse ut i gummisko og redde den i land.

Det var å leke «øde ø»,
og ligge som en Robinson
med hele havet mot sin hud.
Det var å ta en liten rød
Maria Fly-fly i sin hånd og be den fly til Gud.

Det var med apens klatrekropp
å entre Jensens epletre,
og vise Lilly at man tør.
Det var å ta en smørblomst opp
mot Lillys hake for å se
om hun var glad i smør.

Det var å stikke bær på strå,
for efterpå å rope «Slipp!»
til strået slapp dem, ett for ett.
Det var å være blåbærblå fra øreflipp til øreflipp,
og stønne: «Jeg er mett!»

Det var å se en svales jag,
og være meget,
meget rik som eier av en sukkerert.
Å være barn en sommerdag
var simpelthen å være slik vi alltid skulle vært!

André Bjerke

Sommerkveld

Bilen fløt i den svale aften mot bygden.
Midnattsol strømmet med blussende, rødblondt skjær,
skogene langs, til den møtte sin egen glød ved min side,
det blåsende silkehåret, den unge piken der.

Solskinnet lå som en lysende, øm linje
om hendes renhet, den smilende, sky profil.
Slik fløt landet forbi: landet mot hendes læber,
marker og skoger mot hendes lys, hendes hår, hendes smil.

Til menneskene kom vi. Nybrott smilte imot oss,
hus flammet i solen med glinsende, gule bord.
Karene hvilte på spaden, ungene sto ved grinden.
Den yngste ble løftet på arm av en vinkende mor.

Hvad hændte der mig? Hjem lyste i ødet,
hesjene åndet i kvelden, elvesus sang.
Livet sto stilt og grodde, anget av vekst og sødme;
en blakk hest på tunet, et barn på en kvindes fang.

Alt, alt var mitt eget, hjertet suste som elven,
duftet som høi i kveldsol, drømte som skog og hei;
kommende dager hvisket, her, her er livet,
en stum sang av lykke; en stillhet….
Jeg elsker dig.

Nordahl Grieg