Granittens farge på tunnelenens skala

Er det lyset på t-banen som gjør meg så gammel?
Er det dunkingen fra skinnene og susingen i hodet
som gjør at jeg holder ut nesten alt?

Det skitne gulvet synger kultisk.
Skalaen starter i tonen fra skinnene o
g ender i granittens rødlige farge.

Dokumentene i vesken virker livsviktige.
Jeg tenker for sakte til å forstå.
Men tror på det som er av stein.

Som finnes i rommet mellom innerst og ytterst,
som ikke stanser noe sted,
som ikke åpner opp døra for noen.

Tyra Teodora Tronstad